Vi får stadig gode tilbakemeldinger om hvordan NRF presterer ute hos kunder i andre land, men hvordan resultatene er sammenligna med andre raser under norske forhold har vi ikke hatt så god dokumentasjon på tidligere.
Mange produsenter har valgt én rase i sin besetning, og når vi sammenligner rå gjennomsnittsresultater blir dette en kombinasjon av besetningsmiljø og genetikk. For å få best mulig grunnlag for å kunne sammenligne det genetiske potensialet til rasene, har vi valgt ut besetninger som har minimum 20 prosent NRF, men også mer enn 20 prosent av andre raser i besetningen. Vi har kjørt en enkel statistisk modell der vi korrigerer for besetningseffekt og laktasjonsnummer og får ut resultater for rase for hvert år. Resultatene er presentert som forskjellen mellom den aktuelle rasen og NRF innen hvert år. I denne artikkelen presenterer vi resultater for et utvalg av egenskaper.
Les hele artikkelen fra Buskap 8/2023 HER
Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
